Andrew Huberman forklarte nettopp hvorfor hjernen din ikke vil fokusere — og det er ikke ADHD, det er sensorisk overbelastning fra enheten i hånden din. I dette 4:52-klippet legger han frem Jenny Grohs gjennombruddsinnsikt: Tankene er ikke tilfeldige. De starter med ett lite frø (et ord, bilde, minne) og eksploderer deretter i en kaskade av lagdelte sanseminner — syn, lyder, berøringer, lukter — alt hoper seg opp i et abstrakt rom. Jo flere sensoriske inntrykk du har tatt inn nylig (spesielt gjennom telefonen), desto flere konkurrerende lag strømmer inn når du prøver å konsentrere deg. Derfor setter du deg ned for å lese/jobbe og plutselig innser at du ikke engang fulgte med — hjernen din bearbeider fortsatt de uendelige nye stimuliene den fikk 10–15 minutter tidligere. Hubermans løsning: Gjør deg bevisst lei før du går i dybden. Fjern så mye sanseinntrykk som mulig (ingen telefon, dempet lys, stille). Han har en hel etasje som en sone uten telefon. I Kina eksperimenterer de med barn som stirrer på en tom vegg i flere minutter før oppgaver. Det moderne livet har krympet det fysiske rommet du kan se på (å stirre på en skjerm), men oversvømt det kognitive rommet med endeløse distraksjoner. Resultat: Fokus blir nesten umulig. Hjernen blåst? Hva er én ting du har lagt merke til som dreper fokuset ditt mest — varsler, bakgrunnsstøy, nylig scrolling? Og hva har hjulpet deg å rydde opp i det mentale før dypt arbeid?