Ada Limón og Joy Harjo er de to siste poetprisvinnerne i USA. Som poetprisvinnere er de de praktiske og seremonielle vokterne av nasjonens stemme, som er ansvarlige for å spre en kjærlighet til poesi, og dette er et intervju med dem begge. Vi snakket om kunsten å lytte etter nye ideer, hvordan du finner din stemme som forfatter, og hvorfor poesi undervises så dårlig på skolene. Poeter er mine aller favorittforfattere å intervjue fordi de har de dypeste og mest følsomme sjelene, og dette intervjuet er nok et eksempel på det. Noen lærdommer: 1. Hvert dikt instruerer deg om hvordan du leser det via linjeskift. 2. Poesi er som en sang, bortsett fra at all musikken må være på siden. 3. I det meste av livet vårt er språk bare et utilitaristisk verktøy. En sløv gjenstand. Å være poet er å forestille seg språk på nytt som en ekstatisk, eterisk og forgjengelig ting. Når du gjør det riktig, trollbinder ord publikum. 4. Å lese poesi er å forplikte seg til språket på en måte som føles livgivende i stedet for sjeledrepende. 5. Folk tenker på skriving som en skapelsesprosess, men så mye av det er faktisk en prosess for å motta. Det er en forfatters jobb å se og lytte til hva verden allerede presenterer dem, og oversette det til siden. 6. Din stemme som forfatter er essensen av hvem du er, og hvis du sliter med å finne stemmen din, er det fordi du er usikker på hvem du er og hva du står for. 7. «Jeg dyrket ikke stemmen min. Stemmen min kultiverte meg.» – Joy Harjo 8. Du leser ikke bare poesi for betydningen av setningene, men også for musikken til ordene, opplevelsen av å lese dem og mangfoldet av betydninger som god poesi tilbyr. 9. "Hvis vi ønsket å gi eksakt eller bokstavelig logisk mening, ville vi ikke skrevet poesi." – Joy Harjo 10. Noen ganger hører du diktet før du begynner å skrive det. 11. Musikk pleide å være en fyldig opplevelse. Du ville ikke bare lytte til den alene i øret. Lydene i seg selv ville fylle opp hele rommet, så rommet ville lytte også. ...