Antikapitalister har en tendens til å hevde at det er galt av arbeidsgivere å tilby potensielle ansatte en jobb med lav lønn og lav sikkerhet, og avviser påstanden om at et tilbud om noe likevel er bedre enn et tilbud om ingenting. Likevel protesterer de også når de ansatte får sparken fra disse jobbene, noe som resulterer i ingenting i stedet for noe. Er det en begrunnelse for denne asymmetrien, eller er det bare status quo-skjevhet?