Spørsmålet som henger over arbeidsmarkedet er om pendelen (som for tiden er i balanse) vil fortsette å svinge mot sammentrekning, slik tendensen har vært i mange tiår. I så fall kan den nåværende justeringen av politikken bli til en full lettelsessyklus, og ta rentene til 3 % og lavere.  En sta inflasjonsrate på de høye 2-tallet vil ikke stemme overens med en slik retning, men jeg mistenker at arbeidsmandatet vil dominere.

Tilfeldig tirsdagsmiddag for venner: miso/sake havabbor og brennende pepperreker servert på søtpoteter og sprø grønnkål.

Fed leverte på markedets forventning om et kutt på 1/4 poeng forrige uke, med flere kutt forventet senere i år.  I stedet for en fullverdig lettelsessyklus, ser jeg dette som en justering av politikken fra restriktiv tilbake til nøytral.  Etter mitt syn er Fed nå ett kvart poeng unna å være helt nøytral. Hva som utgjør en nøytral politikk er fortsatt gjenstand for debatt, men etter mitt syn er det inflasjon pluss 100 bps, som er rundt 3,75 %.  Det er i samsvar med Feds sammendrag av økonomiske anslag (SEP), som har styringsrenten på 3 % og inflasjonen på 2 % (etterlater en naturlig rente på 100 bps).  Det store spørsmålet er om den neste (post-Powell) Fed vil ta en annen tilnærming og senke den nøytrale renten til under inflasjonsraten.  Det kalles finansiell undertrykkelse, og det er et plausibelt scenario for den fremvoksende finanspolitisk dominerende æraen vi er inne i.