Den sterke formen versus den svake formen Den sterke formen til argumentet, handlingen eller estetikken er nesten alltid bedre enn den svake formen. Likevel har vi i flere tiår blitt fortalt at det motsatte er sant. Den sterke formen av argumentet har ingen «Men» eller «Andre sier». Handlingens sterke form har ingen sikring. Det er alt i eller ingenting. Den sterke formen til estetikken er ikke avledet. Det er helt autentisk og originalt. Vi ser så sjelden den sterke formen i noen aspekter av livet. Hvis du jobber for et stort selskap, vil administrerende direktør ofte holde en tale eller skrive en e-post som er redigert av HR og Legal, avdelinger som spesialiserer seg på den svake formen for språk. I et rettssamfunn, der hvem som helst kan reise sak mot hvem som helst, blir språket alltid utvannet til den svakeste formen for å forhindre rettslige handlinger. Den faste lederklassen spesialiserer seg på den svake formen for handling og språk. Alt har en innebygd hekk. Alt soler seg i «nyanser». «Noen sier mens andre sier» er den balanserte måten å skrive en fortelling på. Den sterke formen eksisterer ikke for store deler av managerverdenen. Den sterke formen for språk, estetikk og lederskap er så sjelden at det er skurrende å se motstykket. Å se noen handle uten hekk. Å se noen si noe uten et «men». Å se noen gå all in uten forbehold. Vi går inn i en epoke der den sterke formen nå er verdsatt og vises hele tiden. Det kommer til å være rystende å se denne måten å være på i regjering og næringsliv, men det gode er at den sterke formen blir smittsom når den blir akseptabel å implementere. Slutt å sikre innsatsene dine. Slutt å ta forbehold om argumentene dine. Slutt å fortynne estetikken din for å glede andre. Folk higer etter den sterke formen til alt. Og det er endelig akseptabelt å bruke det.