Morfo-markedsstrukturen favoriserer långivere fordi en motpart (kuratoren) er vertikalt integrert og ekstremt sofistikert; og den andre motparten (låntakeren) er ikke integrert, og vanligvis mye mindre sofistikert. Mens på Aave favoriserer markedsstrukturen låntakere fordi långivere ikke er vertikalt integrert, og risikoforvalterne beskytter låntakere med alle slags mekanismer. Bør det introduseres en annen rolle som er en "kurator for låntakere"? Eller bør flere mekanismer som forbedrer låntakeropplevelsen eksponeres for nåværende kuratorer?