Babylon Bee-brødrene er som Obama-brødrene i så måte: de er begge fanget i en slags gnostisk rasjonalisme når det kommer til spørsmålet om amerikansk identitet. De tror at det å være amerikaner er en fullstendig cerebral aktivitet, frakoblet alle de tingene som faktisk utgjør en nasjon og et folk: delt hukommelse, erfaring, etos, religion, skikker. De tror det er en intellektuell øvelse. Men en nasjon er noe som er levende, som en person eller en familie. Det er spesifikt for et sted og en livsstil. Der disse brødrene henger seg opp, og hvor de tyr til å kalle sine motstandere rasistiske eller tegneserieaktig redusere motstanderens argumenter til «blod-og-jord-nasjonalisme», er at det er sterke etniske korrelasjoner til ting som språk, religion, skikker, vaner og kollektiv historie og hukommelse – alle de tingene som John Jay sa i Federalist No. 2 gjorde landet vårt til «ett forent folk». Vi bør avvise både propositionalistenes gnostiske rasjonalisme og rasedeterministenes materialisme. Sannheten er enklere, og grunnleggerne stavet det ut for oss så tydelig som dagen, om og om igjen: Vi er «ett folk», med en kristen religion, europeiske kulturelle røtter, en felles historie og arv, og felles skikker og vaner. Det betyr at noen mennesker, uansett hva de intellektuelt samtykker til, aldri kommer til å bli amerikanere. Det er greit å innrømme det, og å lage politikk rundt det. Det var faktisk det vi gjorde i dette landet, frem til 1965, og vi må gå tilbake til det. Mer her -