Når hærsjefen advarer om at krig nærmer seg, og at våre sønner og døtre kan bli kalt til å kjempe, bør det få alle borgere til å stoppe opp og tenke. Mange på sosiale medier sier: «Jeg vil ikke kjempe for dem.» Men dette handler ikke om politikere, partier eller provokasjon. Dette handler om landet vårt. Dette handler om vårt land, vårt folk, vår fremtid. Jeg er sikh, fra et krigermiljø med en lang historie med å stå imot tyranni. Vi læres opp til å tjene og beskytte vårt land, å forsvare de uskyldige, og å stå fast når andre trekker seg tilbake. Hvis landet mitt trues, vil jeg stille. Hvis det blir nødvendig, vil barna mine og jeg forsvare nasjonen vår, fordi et land som nekter å forsvare seg selv opphører å eksistere. Du kan motsette deg regjeringer. Du kan kritisere ledere. Men når nasjonen selv er truet, er det å gå bort ikke en protest, det er overgivelse. Å forsvare landet ditt gjør deg ikke til en krigshisser. Det gjør deg ansvarlig. Uten vårt land vil vi være slaver. Jeg er ikke en forræder. Jeg vil ikke vende ryggen til når landet mitt må forsvares. Er du det?