Kvinne hevder at hun ble sparket av Starbucks etter å ha rapportert kolleger som var ulovlige innvandrere. I bildeteksten sier hun: "Jeg fikk sparken, men jeg er glad. Jeg hørte ikke om det på sosiale medier eller i nyhetene. Jeg var der, jobbet vakten min, da ICE kom, så jeg kollegaer få panikk i det øyeblikket de skjønte hva som skjedde. Håndskjelving. Øynene limt til gulvet. Alle visste hva som foregikk, men ingen ville si det høyt. Det gjorde jeg. Jeg fortalte ICE-agentene hvem de virkelige ulovlige innvandrerne var inne i butikken. Jeg løy ikke. Jeg overdrev ikke. Jeg fortalte sannheten om det Starbucks allerede visste og valgte å ignorere. Jeg prøvde ikke å lage en scene. Jeg prøvde ikke å være en helt. Jeg trodde lover eksisterer av en grunn, og jeg trodde ærlighet betydde noe. Senere samme dag kalte Starbucks-sjefen min meg inn på kontoret og sa at jeg hadde brutt retningslinjene og at situasjonen ville bli "undersøkt." Ingen forklaring. Ingen diskusjon. Bare firmaspråk. Noen dager senere, etter år med lojalitet, ble jeg sparket. Ikke fordi jeg brøt loven. Ikke fordi jeg løy. Men fordi jeg sa ifra. Starbucks sparket meg ikke for å beskytte arbeiderne. De sparket meg for å beskytte seg selv."