Min ærlige Solana-oppfatning... og jeg går nesten aldri offentlig med kritikk: Vi jaget institusjonell adopsjon med god grunn ... Men et sted underveis drev vi fra samfunnet og utbyggerne som bar dette økosystemet gjennom hvert lavpunkt og hvert treff. Hvis vi ikke forankrer oss til den opprinnelige Solana-etosen, mister menneskene som faktisk bygde denne kjeden vår fordel. Det er både fellesskapsmedlemmer og byggherrefellesskap. Fellesskapsarrangementer får ikke støtte. Vi klarte det så bra å koble sammen og bygde kjedet vertikalt. Nå føles det mer frakoblet enn noen gang. Folk bygger i siloer. Byggherrekulturen tynnes ut ... og helvete DET ER hjerteslaget til Solana. Det er på tide å huske hva som gjorde @Solana mektig i utgangspunktet: menneskene, ikke papirene og pitch-dekkene.