Denne uken føltes som et helt liv ... For noen dager siden var jeg i et møte med en europeisk justisminister da nyheten kom om at Israel hadde slått til mot Qatar. Den kvelden var jeg vertskap for intervjuer om angrepene, bare for å våkne senere til varsler om russiske droner som kom inn i Polen. Dagen etter, mens han avsluttet et intervju om Gaza, kom nyheten om at Charlie Kirk hadde blitt skutt. Kort tid etter ble tidligere president Bolsonaro dømt til 27 års fengsel, som mange, inkludert Trump-administrasjonen, kaller en politisk heksejakt. I samme periode bombet Israel Gaza, Libanon, Jemen og Syria, og to Gaza-hjelpeflotiljer ble truffet i tunisisk farvann. Jerusalem ble utsatt for et terrorangrep. Og Nepal så en revolusjon som brakte regjeringen ned. Dette er verden vi lever i. Bekymringen er ikke bare omfanget av hendelser, men hvor raskt de hoper seg oppå hverandre til sjokk blir til rutine. Samtidig står menneskeheten overfor fremveksten av en ny intelligens, en som snart kan være smartere enn oss. Vi går inn i en tid med konstant omveltning mens selve bakken forskyver seg under føttene våre. Spørsmålet er enkelt: Hvordan forbereder vi oss på en virkelighet der konflikt, kollaps og raske endringer ikke lenger er unntak, men regelen?