Jeg kan ikke slutte å tenke på dette sitatet... "Å være interessert i de skiftende årstidene er en lykkeligere sinnstilstand enn å være håpløst forelsket i våren." - George Santayana Livet ditt er ikke en enkeltstående, statisk opplevelse. Livet ditt har årstider. Jeg tror at de verste feilene i livet blir gjort når vi prøver å klamre oss til en tidligere sesong som allerede har passert. De er laget når vi er håpløst forelsket i våren. Og disse feilene er villedende enkle å gjøre ... Når vi lukker øynene og tenker på den våren, ser vi bare solskinn. Når du tenker på fortiden, glemmer du (eller i det minste glaserer over) kampen. Dette er mest fordi alt ordnet seg. Du er her i dag. Du klarte det. Du er i live. Du har det bra. Forfatter Morgan Housel skrev en gang: "Det er vanskelig å huske hvordan du følte deg når du vet hvordan historien ender." Våren føles sikker. Den nye sesongen føles som et trossprang. En omfavnelse av det ukjente. Et skritt inn i en fremtid blottet for mye av det som ga deg glede i fortiden. Så vi klamrer oss til det gamle og blinder oss for det nye. Men elven slutter aldri å renne. Når du kjemper med alt for å svømme mot strømmen, går du glipp av skjønnheten rundt deg. Du lengter kanskje etter din ungdomstid. Av ung kjærlighet. Friheten til å gå hvor som helst og gjøre hva du vil. Men når du prøver å klamre deg til denne sesongen, hvilken skjønnhet kan du gå glipp av? ...