IQ betyr noe, men det er ikke den eneste kognitive evnen som betyr noe. En av de viktigste er kvantitativ evne, og en ny artikkel utforsker dens genetiske opprinnelse og påvirkninger. Forfatterne (inkludert @eawilloughby) gjennomførte en GWAS for å identifisere genetiske varianter som er assosiert med folks selvrapporterte (1) matematiske evner og (2) høyeste mattetime tatt. Dette målet på selvrapportert kvantitativ evne ble funnet å være assosiert med 53 varianter spredt over hele genomet (bildet nedenfor). Generelt er disse delene av genomet assosiert med hjerneutvikling, noe som viser at selv disse selvrapporteringsvariablene måler noe kognitivt. Det som er mest interessant er at genene med kjent funksjon er relatert til hjernens funksjon eller utvikling på mikroskopisk nivå (f.eks. nevrotransmitterfunksjon, dendritt- og aksonutvikling). Den kvantitative evnen polygen score korrelerer IKKE genetisk med total hjernestørrelse (selv om IQ og utdanningsnivå polygene score gjør det). De polygene skårene måler ikke bare noe viktig i biologi; de har også praktiske implikasjoner. En høyere polygen score for kvantitativ evne har en positiv genetisk korrelasjon med å jobbe som programvareanalytiker, matematiker og fysiker og en negativ genetisk korrelasjon med å jobbe som forfatter, NGO/fagforeningsorganisator eller myndighetsperson. Denne studien gir fristende ledetråder om hvordan gener blir oversatt til atferd og utfall i den virkelige verden. Gener er bare deler av DNA. De tenker ikke, og de har ingen bevissthet om omverdenen. Studier som denne viser hvordan gener kan påvirke kognitive egenskaper og livsutfall: ved å bygge en bedre fungerende hjerne, som deretter kan lære av og reagere bedre på miljøet.