En av tingene jeg lærte som profesjonell pokerspiller i 15 år var å ha det jeg kaller en sunn dissosiasjon mot penger. I utgangspunktet – du kan ikke sitte ved et pokerbord med en stabel med sjetonger foran deg verdt $2000 og tenke på hvordan det er leiepenger for en måned, eller en potensiell ferie, eller en ny bærbar datamaskin. Nei, det er chips. Pens. Ikke-ekte penger. Et verktøy å bruke for å vinne spillet. Du bør ikke frykte å lage en stor bløff fordi du tenker på hvilke virkelige ting du kan gjøre med pengene. Men du må også erkjenne at sjetongene fortsatt er verdt noe. Det er faktisk ikke lekepenger. Du kan ikke (bør ikke) spille hver hånd, bløffe hver pott, gå all-in på et innfall og behandle sjetongene som om de er verdiløse. Så forlater du til slutt bordet, og du må kunne gå tilbake til å tenke at $2000 faktisk er en ganske betydelig sum penger. Det er ikke bare et verktøy. Du bør ikke bruke dem på flaskeservice på en klubb, eller oppgradere en flyreise til business class, eller på en rekke andre tilfeldige livsluksuser - med mindre du har råd til det og det er fornuftig å gjøre det i det store omfanget av resten av din personlige økonomi. Det er nøyaktig det samme konseptet med en kryptohandelsbankroll, og jeg snakker om dette mer detaljert i mitt gratis nyhetsbrev som nettopp gikk ut (lenke i bio osv osv)