Upopulær mening: Du "finner ikke stilen din", som om den er der ute og venter på deg. Du uttømmer alle måtene du ikke vil se verden på, til bare én gjenstår. Etter min erfaring *finner* du ingenting, du kaster alt som ikke er deg. Du prøver ut trender, andres teknikker. De fleste passer ikke perfekt. Det som er igjen, etter år med å avvise det som ikke føles sant, er et språk som er unikt for deg. Og det morsomme er: du legger ikke engang merke til at du har "funnet det" før andre mennesker begynner å fortelle deg at de kjenner deg igjen selv før de ser navnet ditt.