AMERIKANSK BEFOLKNINGSKOLLAPS - FRUKTBARHETSKRISE UTDYPES USA står overfor en demografisk krise: fruktbarhetsraten har stupt til et rekordlavt nivå på 1,6 barn per kvinne i 2024, godt under erstatningsnivået på 2,1 som trengs for å opprettholde befolkningen. Uten en snuoperasjon er befolkningsnedgang uunngåelig, noe som fører til et aldrende samfunn, anstrengte sosiale tjenester som trygd og økonomisk stagnasjon. Masseinnvandring blir ofte utpekt som en løsning, men det vil ikke løse det grunnleggende problemet. Innvandrere og deres etterkommere adopterer raskt de samme lavfruktbarhetsmønstrene som vertsbefolkningen, og faller til lignende rater i løpet av en generasjon. Det tar heller ikke for seg langsiktig bærekraft - å stole på endeløs tilstrømning kan forverre boligmangel, kulturelle spenninger og til og med bremse økonomisk vekst per innbygger ved å redusere insentiver for produktivitetsgevinster. Det er et plaster, ikke en kur. Automatisering og AI kan håndtere noe mangel på arbeidskraft, men de kan ikke løse den bredere demografiske krisen. Roboter kan øke produktiviteten, men de betaler ikke skatt, forbruker varer for å drive økonomien, eller gir den menneskelige innovasjonen og omsorgen som trengs for en eksploderende eldre befolkning. Fallende fødselsrater betyr fortsatt færre arbeidere som støtter flere pensjonister, krympende markeder og potensiell innovasjonstørke - ingen maskin kan fullt ut erstatte den samfunnsmessige vitaliteten til en voksende, ungdommelig befolkning. Den eneste virkelige måten å snu denne krisen på er enkel: Amerikanere trenger å få flere barn. Men her er kickeren - samfunnet presser aktivt på den motsatte agendaen. Fra økonomisk press (som skyhøye barneoppdragelseskostnader og stagnerende lønninger) til kulturelle fortellinger som legger vekt på karriere fremfor familie, klimaalarmisme som fremstiller barn som miljøbyrder, og forsinket voksenliv via utvidet utdanning og hook-up-kultur, blir folk bombardert med grunner til å ha færre eller ingen i det hele tatt. Yngre voksne i dag planlegger for enda mindre familier enn tidligere generasjoner. Hvis denne lavfødselstankegangen fortsetter å fremmes, er kollaps uunngåelig: økonomisk nedgang, velferdssystemsammenbrudd og et uthulet samfunn.