Landbruksrevolusjonen fungerte bra for oss, men den sugde for folk på den tiden, som måtte jobbe mye hardere enn sine nomadiske forfedre, med flere sykdommer. Den industrielle revolusjonen fungerte bra for oss, men den sugde for folk på den tiden, som jobbet utmattende fabrikkjobber og sov i skitne leiegårder, en nedgradering fra forfedrenes liv på gården. Det får deg til å tenke ... Med all vår angst og ensomhet og polarisering og institusjonelt forfall, er vi menneskene som lever under den digitale revolusjonen, som den suger for, før den til slutt blir en netto positiv for fremtidens mennesker? Bør vi være bekymret for at vi også er menneskene som vil leve gjennom en AI-revolusjon som så vidt har begynt?