Nakamoto-koeffisienter er ikke en god måte å måle desentralisering på. De kan enkelt spilles, og å vurdere en mining pool som en enkelt enhet i denne sammenhengen er svært misvisende. Å lene seg på denne beregningen, som ikke er definert nøyaktig nok til å unngå en partisk tolkning, setter Kaspa på linje med prosjekter som Nano og Chia, som lener seg tungt inn i det fordi det er den eneste fortellingen de kan trekke ut fra sine mordbidt feiljusterte insentiver. Kaspa trenger ikke optikk som plasserer den i samme rubrikk når den kan gi uendelig mye bedre begrunnelser for dens overlegenhet.