Noe av det jeg liker best med David Lynch er at han hadde en helt normal barndom. Han ble ikke misbrukt eller forlatt. Han vokste opp i et sunt miljø. Intervjuere prøvde ofte å grave i fortiden hans, og antok at den inneholdt det traumatiske materialet han kaller på. I virkeligheten var det motsatt. Han elsket sin mor og far, som begge jobbet hardt og tilbrakte mye tid med ham og søsknene hans. Han trakk i en tråd han intuitivt fant underveis, utenfor hans umiddelbare verden, noe som gjør det hele skumlere. Så vidt vi vet, opplevde han ikke de merkelige og forferdelige tingene han hadde kommet på. Det var fra et annet sted som bare han kunne forstå. Virkelig en fantastisk fantasi.

Hver fyr i SF har en tankeorm som får ham til å snakke og kle seg som Sam Altman